1934, Pittsburgh: På en skolekonsert er en 19 år gammel afro-amerikaner solist i Griegs a-moll konsert, akkompagnert skolens eget orkester. Få år senere befinner samme mann seg brått i jazzens sentrum som pianist og med-arrangør i Duke Ellingstons orkester. På samme måte som mange andre store jazzpianister – Keith Jarrett, Chick Corea, Herbie Hancock for å nevne noen – hadde Billy Strayhorn en fortid i klassisk musikk. Kanskje ikke så rart da om han skulle ville ta med seg noe fra denne bakgrunnen inn i jazzen. I 1960 omarrangerte Strayhorn og Ellington scener fra Peter Tsjaikovskijs ”Nøtteknekkeren” til storbandformatet. Deretter vendte Strayhorn seg til sin ungdoms kjærlighet, Grieg, og sammen med Ellington skrev han om deler av ”Peer Gynt Suite” for samme besetning. ”Swinging Suites by Edward E. & Edward G.” ble verket hetende på plate - Dukes døpenavn var det samme som Griegs. Så langt var alt vel. Men hjemme i lille Norge ble sterke krefter satt i sving for å beskytte Edward G. mot Edward E. og Billy S.

Strayhorn-Ellingtons arrangementer av ”Morgenstemning”, ”I Dovregubbens Hall”, ”Solveigs Sang”, ”Åses Død” og ”Anitras Dans” er en kjærlighetserklæring til Griegs musikk. ”Billy Strayhorn invested so much love in it”, uttalte Ellington i ettertid. Og det er grunn til å hevde at arrangementene tilfører musikken nye dimensjoner.

Hør bare på åpningen av ”I Dovregubbens Hall” i sving-versjon: Saksofonene lanserer melodien med en elegant, rytmisert jazzfrasering som får originalen til å virke sidrumpet i forhold. Når temaet tas over av trompetene, fortsetter saksofonene på egen hånd ved å spinne et kontrapunkt til hovedtemaet nærmest på barokt vis. For et øyeblikk virker det som om Strayhorn-Ellington skulle ha nærmet seg Grieg via Bach. Og i fortsettelsen dukker Griegs tema dukker opp stadig nye forkledninger, fargelagt av store blokkakkorder som brytes mot hverandre. I Strayhorn-Ellingtons versjoner av Grieg dreier det seg ikke bare om å få det til å svinge, men om å tilføre musikken større kompleksitet, flere (mot-) stemmer, nye harmonier og klangfarger.

Men i Griegs hjemland Norge ble dette for sterk kost. Stiftelsen som forvaltet rettighetene til Griegs verker reagerte prompte og fikk TONO til å forby platesalg og konserter i så godt som hele Europa. Og forbudet ble overholdt strengt inntil 1966 da Karl-Birger Blomdahl i Sveriges Radio bestemte seg for likevel å spille musikken. Det ble rabalder og TV-debatt på NRK, ledet av legendariske Haakon Ringnes: Harald Sæverud og Klaus Egge som forsvarte forbudet versus Egil Monn-Iversen og Blomdahl som ville oppheve det. Platesalget kom i gang igjen i Europa. Men ennå skulle det gå et par år før forbudet mot ”Swinging Suites by Edward E. and Edward G.” forsvant i Norge.

Da – og det er den triste siden av historien – var den kanskje største drivkraften bak dette fine verket, Billy Strayhorn, allerede død.